Leserinnlegg til Lillesands-Posten av Otto Randøy, 3. kandidat for Lillesand KrF.
Helge Røed tar opp et bredt tema i fredagsavisen. Kommunens tjenester trenger å videreutvikles. Kvalitet kan forbedres. Tjenestene må ta opp i seg det som samhandlingsreformen medfører. Muligheter som nyutvikling i teknologi og organisasjonsmåter tilbyr, må benyttes. Det er ikke vanskelig å følge ham her.
Han beskriver også en metode for å få det til: utvikling av «programmet» skal gjøres av administrasjonen i tett samarbeid med ansatte og organisasjonene, innenfor rammer som gis av politikerne. Også det synes jeg er godt beskrevet.
Men Røed tillegger oss som synes eiendomsskatt er uønsket, dårlige evner på dette feltet. Vi setter ikke rammer, men bruker kjøttøks. Vi tror nok at velgerne uten videre ser urimeligheten i denne ordbruken. For naturligvis kan og bør de samme metodene brukes også om rammene er litt lavere enn det Røed mener de skal være.
Og vi er overbevist om at både administrasjon, ansatte og organisasjoner kan håndtere litt lavere rammer uten de konsekvensene Røed maler med bred penn. Kommunens totale ramme nærmer seg 800 millioner (i 2012 er den gjerne over), og veksten fra det ene året til det neste er mye større enn den inntekten eiendomsskatten gir. Mye av utgiftsøkningen er vel begrunnet, men det er en tendens og dynamikk her som gjør at vi over tid kan ta ut den skattens inntektspost. Sammenliknet med andre «tilpasninger» som gjøres, ville ikke denne være av de verste. Det er altså ikke snakk om kutt fra det ene året til det neste, men om noe reduksjon i vekst.
Røed har rett i at konsekvensene av godt ti millioner i redusert inntekt må slå ut et sted. Vi kan altså ikke få kommunen til å levere fullt så mye når noe inntekt mangler. Men vi er overbevist om at det vi kan levere, er godt – og vi gjør det på en måte som sparer innbyggerne for en direkte utgift som er merkbar for mange og urimelig for noen. Vi har rett og slett ikke samme tro på de offentlige budsjetters alltid velsignende virkninger som de rødere partiene har. Og ikke minst: det må være åpenbart at heller ikke Røed vil kunne ha kommunale penger til alt han og hans velgere ønsker seg. Selv med eiendomsskatt må det prioriteres. Godt ti millioner er ikke forskjellen mellom overflod og smalhans.
Nå skal velgerne si hvilken linje de foretrekker. Deretter får det nye bystyret arbeide seg fram til flertallsvedtak. Vi går til de diskusjonene med respekt for alle syn, og med vilje til kompromisser som skal gjøre det å bo i Lillesand så godt som vi kan få det.
Otto Randøy
bystyrerepresentant og listekandidat KrF