Splitting av søsken er ikke god familiepolitikk

posted in: Nyheter | 0

KrF ønsker å føre en politikk, der vi gir familiene valgmulighet, så langt det lar seg gjøre. Det foreslåtte kommunebudsjettet for 2013 kan innebære at søsken må gå på ulike barneskoler. Vi klarer ikke å se at dette er god og forsvarlig familiepolitikk!

Leserinnlegg av bystyremedlem Ingebjørg Ribe Rudihagen (KrF) i Lillesands-Posten 13. november 2012. 

 

leserinnlegg-lp-131112

At det varsles tøffe tider for Lillesand, med kutt i driftsbudsjett, er dessverre en realitet. Det BLIR et tøft budsjett og det BLIR tøft å gjennomføre det. Et budsjett som kan innebære en omkalfatring av det som tradisjonelt har vært inntaksgrensene i sentrum. Et budsjett som kan innebære at førsteklassinger må flyttes til andre skoler, enn de tradisjonelt tilhører.

Enhetsleder Arnt Jørgen Eidsaa, som for øvrig gjør en glimrende jobb, får store utfordringer i fanget og sier at de er klare til å tar sin del av ansvaret. Vi i KrF ser den utfordringen.

Vi ser at det i dag er slik at for eksempel mange elever sogner til Tingsaker skole og for få til Brentemoen, de neste årene. Vi ser den økonomiske biten ved klassedelinger og stor forskjell på klassestørrelsene mellom skolene.

Men vi klarer ikke å se at dette er god og forsvarlig familiepolitikk!

KrF ønsker å føre en politikk, der vi gir familiene valgmulighet, så langt det lar seg gjøre. I dette tilfelle, ville det være å komme med ønsker om hvilken skole barna skal gå på.

I skolestrukturutvalget fremmet vi et forslag om at foreldre i sentrum skulle i større grad involveres ved tildeling av skoleplass til barna sine, og gis større påvirkningsmuligheter. Vi ville gi foreldre mulighet til å komme med ønsker om hvilken skole de ønsker for barna sine. Konsekvensen av forslaget til administrasjonen går tvert imot dette KrF har jobbet for.

Vi mener fortsatt at vårt forslag bør kunne vurderes, spesielt i en situasjon som denne. Kan det tenkes, at ved å gi barn og foreldre mulighet til å komme med innspill om hvilken skole de ønsker (kanskje med et 1. og 2. valg), så kunne denne skolekabalen tilnærmelsesvis godt opp?

Det kan være forskjellige årsaker som er utslagsgivende ved slike valg: tilhørighet, nærhet til andre familiemedlemmer, mobbing, trivsel, jobbsammenheng osv. Her er det ikke gitt at alle ville velge den nærmeste skolen. Det er heller ikke gitt at alle ville få sine førstevalg innfridd.

Men barn og foreldre ville bli hørt på en helt annen måte, føle at de var en del av prosessen og kanskje kunne en unngå/forhindre at søsken ble splittet.

Ingebjørg Ribe Rudihagen

Bystyremedlem KrF