Mennesker i sentrum

Lillesand er unik. Vi påstår det ofte, blant annet i kommuneplanen. Og det er ganske sant. Hver by og hvert sted har særpreg på sitt eget vis, men det er noe helt eget med Lillesand, en perle på Sørlandet. Med god grunn kommer det folk hit, både langveis fra og fra nærere nabostrøk, for å oppleve byen, gjøre ærender – og være seg selv. Det gleder når vi hører og leser om besøkene vi får.

Ikke alt i byen er like velpolert. Det vil det antakelig aldri bli, og det kan heller ikke være meningen. Der det er liv og utvikling, vil det også være litt rusk. Men at det er på sin plass å diskutere endringer og tillegg, er klart. De initiativene som er tatt i det siste fra flere hold, både politisk og næringsmessig, er det flott å se, og vi følger opp.

Vi har noen utfordringer som må håndteres, blant annet:

* Hvordan kan vi fortette og likevel beholde Lillesand som Lillesand?

* Skal vi øke besøket til byen, ikke minst utenom den mest hektiske sommersesongen?

* Hvis ja: hvordan får vi til det?

* Hva skal vi ha på Kokkenes/Dypvannskaia, og hvordan skal det se ut?

Mange meninger må komme fram. Vi kommer ikke til å være enige hele tiden, og vi har nok litt ulike målsettinger. For eksempel vektlegger noen “utvikling” mer enn “bevaring”, og noen motsatt. Så får vi diskutere og se hvor vi lander.

Akkurat nå vil jeg trekke fram to temaer. Det ene er dagsbesøk til byen. Lillesand bør kunne bli et enda mer attraktivt sted å besøke en gang i blant for alle i Agderbyen fra Arendal til Kristiansand. Det kan være så enkelt som å sitte og lese ei bok, se på vann og båter, men også å leke, spise og handle. Ei av målgruppene er barn med foreldre/besteforeldre. Det blir en slags parallell til sider ved Dyreparken, men for det meste mye roligere. Og når barnefamilier trives, trives de fleste. Tomta vil være sentral. Den burde utstyres med flere gode sitteplasser og litt lekeapparatur (de mest støyende variantene bør vi kanskje unngå, men en klatrevegg kunne høre med). Det måtte være mer grønt, skygge for sterk sol og noe skjerming mot regn. Fantasien måtte få spillerom først i planleggingen, så ville plass og økonomisk realisme lose det ned til noe som passer.

Det andre temaet som må tas, er parkering. Vi blir ikke kvitt bilene på en del år ennå. Når så Tomta omdisponeres til mer menneskebruk, får vi et enda større P-problem enn vi har nå. Parkering i fjell kan være bra, men er det en smule langt fra sentrum til å være praktisk for korte besøk? I likhet med noen andre synes jeg at parkeringsarealet bak Ole Olsen og opp til Storgata er noe av det minst vakre i Lillesand sentrum nå. Her kan det bygges, med innkjøring fra Storgata og parkering i tre høyder i midten, en til to etasjer boliger oppå, og næringsarealer ut mot gatene. Selvfølgelig er vi avhengig av grunneieres velvilje og kommunens reguleringsarbeid for å få det til, men jeg tror på dette som en løsning som kan virke godt i tillegg til fjellhall, og burde være fullt realiserbart. Vi ser fram til fortsettelsene, det er mange gode krefter som skal trekke, og forhåpentligvis mer sammen enn hver for seg. Det åpne møtet på Eldresenteret i ettermiddag vil være ett sted å komme sammen for å både snakke og høre. Bjørg Tysdal Moe, som er der som hovedinnleder, er varaordfører i Stavanger og har mye kunnskap og erfaring rundt dette temaet. Vi håper mange vil treffes.

Otto Randøy

bystyrerepresentant KrF