LNF i kommuneplan

Dette er et leserinnlegg til Lillesands-Posten, av Otto Randøy, bystyrerepresentant og 3. kandidat på listen til kommunevalget i Lillesand 2011.

Otto Randøy. Foto: Berit Skovli
Otto Randøy. Foto: Berit Skovli
I Lillesand kommune er nesten 40% av boligbyggene i LNF-område. Av fritidsboligene er over 80% i LNF i gjeldende kommuneplan.
Et områdes status i kommuneplanen påvirker i stor grad hva man får lov til av bygging og ombygging. Dessuten er behandlingsprosessene helt ulike for om et “tiltak” er i LNF eller i område merket for boliger eller fritidsformål. Og behandlingsreglene er blitt strengere og mer ressurskrevende, og mulighetene for tillatelser er blitt mindre, nær sagt år for år. Det er blitt så vanskelig at det nå ikke er helt lett å finne noen i vårt lokale miljø som synes reglene i sin fulle konsekvens er rasjonelle og fornuftige.
Når det kreves stor saksbehandling og tillatelse er nesten umulig å få for det som de fleste ser som beskjedne ombygginger og opprusting, eller når bygging av en usjenerende garasje i tilknytning til bolig i helt alminnelig utkant får avslag fordi saksbehandlerne ikke har noen vei utenom, har det gått for langt.
I KrF har vi vært og er vi pådrivere for å endre noe av kommuneplanens grep om arealene. Vi ser det som både mulig og ønskelig at områder som i dag reelt er til boliger eller fritidsbebyggelse, ikke lenger skal være LNF-farvet i planen. Da vil mange av de mest urimelige utslagene av dagens regler falle bort. Dessuten vil saksbehandlingen gå bra med mindre bruk av ressurser. Ulempene for “miljøet” mener vi vil være svært beskjedne – det er bebygde områder vi snakker om. Viktige hensikter som uberørt strandsone og almenhetens muligheter for ferdsel og bruk av utmark og skjærgård, har selvsagt med dette å gjøre. Men det er lite tvil om at disse hensynene kan ivaretas godt også om omsoning gjøres.
Administrasjonen i kommunen ser det et stykke på vei på samme måten, og har antydet forslag om at en del arealer kan bli gjort om til bolig/fritids, eller til en mellomstatus som kalles “LNFB”. Det er lagt fram et forslag til definisjon, med krav om minst fire hus med innbyrdes avstand inntil 100 meter, for å kunne gjøre dette. I tillegg vil planleggerne utøve skjønn slik at det bare er noen utvalgte av LNF-beboerne som blir omsonet.
Vi synes ikke dette er helt fornuftig. Skjønn betyr at det kan være mer eller mindre tilfeldige utslag på hvem som får nyte godt av omsoning og hvem som ikke får det, og det er et alvorlig rettferdighetsproblem. Vårt forslag er at det skal kjøres klart etter regler. Der det er åtte eller flere (fritids)boliger i klynge med max 100 meter mellom hver, skal det bli boligområde hvis det er flest boliger, fritidsformål hvis det er flest fritidsbygg. Der det er mellom tre og sju i klynge med samme avstandskrav, skal det bli LNFB. Områdegrensen settes til 50 meter fra nærmeste enhet. Skjønn skal bare utøves der det er helt åpenbart at regelresultatet er urimelig.
Vi håper på oppslutning om disse reglene både fra politikere og almenhet. Men om vi ikke når helt fram med årets kommuneplanlegging, vil vi fortsette på saken i neste periode.
For KrFs bystyregruppe
Otto Randøy

 


Publisert

i

av

Stikkord: