Heldøgnsåpne barnehager kontra Fokus på barnas beste

Leserinnlegg. I forbindelse med bystyrets behandling av vedtektsendring for kommunale barnehager onsdag 16.03, tok SVs representant i tråd med sitt partis øvrige politikk til orde for såkalte heldøgnsåpne barnehager, og forespurte administrasjonen om dette er noe de har vurdert. Representanten gav også uttrykk for at dette er en diskusjon hun ønsket kom opp i bystyret på et senere tidspunkt.

Heldigvis var min partikollega, Andreas Brovig, raskt på pletten og stilte spørsmål ved SV-representantens tilsynelatende rendyrkede fokus på å tilrettelegge for foreldres arbeidsliv, fremfor å løfte frem små barns behov for trygghet, ro og hvile i sitt eget hjem.

Brovig kom også med en del oppklarende momenter i forhold til hva en barnehage faktisk er: Barnehagen er et tilbud som muliggjør deltakelse i arbeidslivet for foreldre, samtidig som det er et godt pedagogisk tilbud som følger overordnede planer. Et sted hvor barn i de viktige første årene av sine liv får oppleve omsorg, opplæring og lek innenfor trygge rammer. En aktivitetsarena for læring og mestring.

SV-representanten var deretter freidig nok til å uttale fra bystyrets talerstol at «det var fint å for en gangs skyld høre KrF tale varmt om barnehager.»

Til representantens oppklaring, så er KrF svært positiv til barnehageordningen. Vi er en forkjemper for nok barnehageplasser, og sentralt har vi også vært en pådriver for bemanningsnormen. KrF fikk også inn en utvidet opptaksrett i budsjettforliket 2015, slik at barn født i september og oktober nå også har rett på barnehageplass.  Så KrF har troverdighet når det kommer til barnehage: JA, til barnehageplass til alle som trenger det.  JA til nok pedagoger og øvrig bemanning. JA til barnehager med høy kvalitet. Men også JA til kontantstøtte, slik at foreldre har reell valgfrihet og mulighet for fleksibilitet. Og i denne sammenheng, og kanskje aller viktigst: NEI til heldøgnsåpne barnehager.

Å innføre heldøgnsåpen barnehage ville være et ledd i å institusjonalisere oppvoksende generasjoners barndom ytterligere. Dette er også er en ordning som åpner opp for utrygghet og rotløshet i et lite barns liv. Jeg vil påstå at det er en barnerettighet å få sove i sitt eget hjem, i sin egen seng, bortsett fra ved spesielle anledninger som krever overnatting hos familie eller andre nære omsorgspersoner. Alle vi som er, eller har vært småbarnsforeldre på et tidspunkt i vårt liv, vet hvor viktig faste leggerutiner og kjærkomne leggeritualer er i et lite menneskes liv. Vi vet hvor viktig det er at det nettopp er mamma eller pappa (eller fosterforeldre) som trøster, vugger, stryker, rister puta, pakker dyna tett, finner sutten og kosekluten, synger den kjente sangen på den riktige måten, skjønner at du ikke er i form selv om du ikke har språket til å uttrykke det, og som til slutt «kapitulerer» og plukker deg opp for å la deg sove resten av natten i foreldresenga.

Ja, det er sårbart å være aleneforelder og skiftarbeider. Men for de dette gjelder bør samfunnet, både det offentlige og det frivillige, legge til rette for andre hjelpeordninger. Å innføre heldøgnsåpen barnehage ville jo paradoksalt nok bare bidra til å skape flere skiftarbeidere, ettersom mange førskolelærere og øvrig barnehagepersonell også ofte er småbarnsforeldre..

Nå tror heldigvis ikke jeg at dette innspillet fra SV gav gjenklang hos storparten av bystyrets medlemmer. Det strider jo tross alt imot sunn fornuft. Men det er viktig for meg å likevel belyse dette tema ettersom KrF ser det som en av våre hovedoppgaver, og også vårt valgløfte, å holde opp barnas perspektiv i enhver sak. Og foreslår man samfunnsordninger som går på bekostning av barna, rører man ved selve nerven i KrFs politikk, og da vil man ikke bli stående uimotsagt. KrF vil alltid ha fokus på barnas beste.

Jorunn E. Gleditsch Lossius, Lillesand KrF

DSC_0074


Publisert

i

,

av

Stikkord: